Don King Presents: Prizefighter
 | Tittel: Don King Presents: Prizefighter Utvikler: Venom Games Utgiver: 2K Sports Utgivelsesdato: 13.06.2008 Plattform: Xbox 360 Andre plattformer: DS, Wii Testsystem: - | Sjanger: Sport Aldersmerking: 15+ Antall spillere: 1-2 Format: DVD Maskinkrav: - Online/Offline: Ja/Ja Tilgjengelig demo: Ja |
Uten noen forventninger satte jeg igang med tidenes korteste boksekarriere. Det gikk ikke mange rundene i ringen før det var klart at så fort denne anmeldelsen var ferdig skulle ikke dette spillet røres mer. Gud, så kjedelig.
Skap en bokser
Trening: Ta den og den!Før man kommer igang med sin boksekarriere må man lage en hovedperson, deg, bokseren. Man kan endre på alt fra øyenes farge, størrelse og plassering til hvilken farge du skal ha på kortbuksa og tannbeskyttelsen. Dette var den mest underholdende delen av spillet, og da lover det ikke bra for fortsettelsen. Resten av spillet består hovedsaklig av boksekamper og trening. Ganske logisk siden Prizefighter er et boksespill. Dessverre er verken treningsøktene eller bokserundene så veldig gøy å gjennomføre. Det er rett og slett kjedelig.
Når du har booket en kamp får du beskjed om at det f.eks. er to uker til kampen. Du har da tid til å forbedre deg på to forskjellige øvelser gjennom treningen. Disse treningsmetodene varierer fra å bokse på en sekk til å hoppe tau, men det du egentlig gjør er bare å trykke på A, B, X og Y når spillet sier at du skal gjøre det. Disse minispillene ble kjedelige omtrent før de var satt igang, og det at man må trene mellom hver kamp gjør ikke det hele hysterisk gøy.
Slå eller bli slått
Vend det andre kinnet til: Ikke en god taktikkEtter at treningene er gjennomført er det tid for å entre bokseringen. De to, tre første kampene er ganske enkle og kan gjennomføres ved å trykke på én og samme knapp til motstandern faller i bakken, og kommer seg opp igjen, og du fortsetter samme prosess. Man skulle tro at den kunstige intelligensen ville lært av ørten like slag på rad, men neida. Vanligvis får man en god følelse av å slå datamaskinen i et spill, men det var ikke tilfellet denne gangen. Og når jeg først tapte en runde og fant ut at jeg skulle gå opp mot samme motstander igjen, etter noen treningsøkter, gadd jeg ikke mer. Det ble bare kjedelig.
Man kan spille mot en annen spiller over Xbox Live, men det var omtrent like morsomt som enspillerdelen og inneholdt ingen spesielle spilltyper som kunne ha forlenget levetiden. Jeg la ikke merke til noe hakking på nettet, så den tekniske biten har de kontroll på. Grafisk er Prizefighter er helt greit spill, og musikken passer bra inn. Kommentarene trenern din kommer med under treninger og kamper virker ikke helhjerta. Det høres mer ut som noe noen har lest rett av et manuskript.
Konklusjon
Sportspill har ikke appellert til meg siden midten av 90-tallet en gang, og boksespill har aldri vært noen favorittsjanger akkurat. Jeg er da kanskje ikke den rette personen til å anmelde dette spillet, men gjorde i hvertfall et forsøk. Spill skal først og fremst underholde spilleren, og hvis det ikke klarer det, har spillet mislykkes. Jeg kan da ikke anbefale Prizefighter, men det ligger en demo av spillet på Xbox Live om du vil prøve det.
