Operation Flashpoint: Dragon Rising

(Battlefield.no): Spillet som skulle gi oss en skikkelig "Battlefield"-opplevelse igjen, er endelig ute. Det har vært en del delte meninger om spillet så langt, og det er ikke uten grunn.

Kjent kun av gud

Ta'n ta'n!!: Bak veggen der!"Known unto god" står det på gravstøtter til ukjente falne soldater, og det er også hva det kommer til å stå på gravene til soldatene i Operation Flashpoint: Dragon Rising. Det knyttes ingen relasjoner til noen av soldatene i gruppen annet enn etternavn på medsoldatene dine. Mellomsekvenser med innspill fra hver enkel soldat slik vi så i ArmA II finnes ikke, det er derfor vanskelig å kjenne en god følelse når man bekjemper horder av stormende soldater fra den kinesiske folkehæren. Brorskapet som dannes mellom soldater i krig er totalt fravikende, men nok om det. Gruppen din går under diverse kallesignaler som for eksempel "Saber Two" og "Dagger Two", og er en liten gruppe på fire mann med deg som lagleder. Din gruppes oppgave er å følge ordrene du får fra hovedsentralen, og oppdragene er mange og varierte.

Det kupperte terrenget tilbyr flere mulige strategier for å gjennomføre oppdrag hvor du skal innta en posisjon og forsvare den, og et svært simpelt kommandosystem sørger for at enhver sofakommandant uten tidligere militær erfaring raskt kan sette seg inn i de mest vanlige begrepene og strategiene uten først å ha lest Sun Tzu sin bok "Kunsten å krige."
Svært praktisk med andre ord? Kanskje til konsollversjonen. I PC-versjonen må du stanse for å gi kommandoer, kommandorosen funker ved å bruke WASD, altså ikke musa (slik vi er vant med fra for eksempel Battlefield 2). Dette er svært uheldig når du ligger bak dekke midt uti en risåker og må reise deg - dermed miste dekket ditt - for å finne en passende plass å sende dine medsoldater. Spillet minner mer og mer om en ren konsollport etterhvert som man kommer videre i spillet.

Gjennom historien får du også flere sideoppdrag som du kan utføre. Dessverre later det ikke til at du får noe igjen for dette, og det tar ikke lang tid før du ser deg lei av å utføre disse.

Ikke hva vi var lovet

Men vent..: Det var da ikke en røykgranat jeg kastet?Allerede fra første oppdrag går det opp for alle og enhver at Codemasters muligens har pusset litt på grafikken i sine fremvisninger og trailere. Grafikken er langt fra dårlig, og faktisk svært bra optimalisert. Jeg ble overasket over hvor glatt det kjørte på mitt noe gamle system, men dersom du synes at grafikken i ArmA II var dårlig så har du nettopp spist det sure eplet ved å kjøpe Operation Flashpoint: Dragon Rising. Grass/jordvekster/blomster består av en eller to todimensjonale teksturer som svaier frem og tilbake i vinden, dette så vi da allerede i Battlefield 2 gjorde vi ikke? Misforstå meg ikke, det er absolutt ikke en dårlig grafisk fremvisning, men det er langt fra hva vi har sett tidligere, og da sikter jeg ikke til CGI-traileren. Men sånn må det kanskje være når spillet skal kjøre glatt på både PC og konsoller.

Lyden overasket meg derimot positivt. Våpenlydene strekker seg enda litt høyere enn hva vi hørte i ArmA II og er vidunderlig å høre på. Skudd som hviner forbi deg, skudd som treffer trærne rundt deg, skudd fra dine medsoldater som treffer deg.... Akkurat som en ekte slagmark med andre ord, eller? Lyden er faktisk en av de bedre tingene ved Operation Flashpoint: Dragon Rising. Det finnes også flere effekter som alle bidrar til å gjøre opplevelsen litt mer realistisk, som for eksempel jord som spruter i fjeset ditt når du slenger deg på bakken, eller prosjektiler lander i bakken rundt deg.

Stats!!11: Codemasters sitt patenterte system, som kjent fra GRID og DIRT.Den kunstige intelligensen er også betraktelig bedre enn i for eksempel ArmA II. Når fiendtlige enheter blir skutt på, kaster de seg vanligvis ned på bakken eller løper i dekning, og de er også ganske gode til dette. Den kunstige intelligensen til dine lagkamerater er så som så: Sanitet som ikke utfører sine oppgaver når du galer høylydt ut mens du vrenger deg i smerte, soldater som ikke respekterer den ROE-en (Rules of Engagement) du har fastsatt, den elendige granatkastingen som vanligvis ender med å utslette halve laget ditt og deg selv, og den stadige lagdrepingen. Med andre ord oppfører dine lagkamerater seg til tider som fragkåte fjortisser som kjøpte spillet for fem minutter siden i håp om en god Battlefieldavløser.

Det finnes derimot gode eksempler på den fiendtlige kunstige intelligensen, som for eksempel under et oppdrag hvor jeg kom over et to-etasjeshus hvor flere fiendtlige soldater hadde forskanset seg. Soldatene dro nytte av forskjellig dekke i form av vinduskarmer og høydeforskjeller og kjempet så godt at jeg innså at det muligens var på tide å kalle inn "the heavies". Men som kjent; Ingen kake uten rotter! Fiendtlige spillere har nemlig forferdelig dårlig sidesyn, og dersom du kommer på siden av et maskingeværreir så kan du banne på at kineseren som sitter bak Type 67-en og omkranset av sandsekker ikke ser deg for fem flate øre, noe som gjør det lett å snike seg bort å knive han, eller i alle fall helt til du skal dra frem kniven og innser at du må stoppe for å dra den opp, og dermed gir dine lagkamerater tid til å gå foran den kinesiske soldaten slik at han plaffer ned hele gruppen din før du har så mye som luktet biff chop-sueyen han hadde til lunsj.

Ping pong

Det finnes for øyeblikket ingen dedikerte serverfiler til Operation Flashpoint: Dragon Rising, med andre ord enda en spiker i kassen. Dette innebærer at man ofte opplever en hel del med lag dersom man spiller på større servere, servere som kjøres av personer som tror at 3 Mbit/s er teh shizzle, og mer enn nok til å kjøre en server med 24 spillere fra hele verden. I tillegg kan man oppleve at serveren bare slukker, fordi spillverten ikke gidder å spille mer. Foruten dette finnes det tre forskjellige flerspillermoduser: Co-op, Infilitration og Annhilation. I Co-op spiller du gjennom enslige oppdrag fra enspillerkampanjen, eller rett og slett hele kampanjen sammen med venner. Infiltration involverer en liten spesialstyrke og en større vanlig styrke som må slåss om å holde kontrollen på et punkt. Annhilation er en helt vanlig lagdelt kamp, også kjent som Team Deathmatch. I Annhilation får man tilgang til forskjellige datastyrte spillere som skal hjelpe spillerne. Disse kan du fritt utruste med våpen og utstyr.

Som med ArmA II så følger det med en editor hvor man kan konstruere egne oppdrag på Skira, med diverse kjøretøy, soldater, og utplasseringer av sandsekker eller maskingeværreir. Editoren er betydelig simplere enn den som fulgte med til ArmA II, men du har fortsatt masse muligheter som for eksempel å endre utseendet på soldatene, og våpenene de skal bruke. Editoren var faktisk svært positivt overaskende og det er lett å navigere rundt på kartet over Skira. Det hele er svært enkelt, alt du trenger å gjøre for å lage soldater og kjøretøy, er å trykke og dra enheter og entiteter ut på kartet. Oppdragene kan testes ut ved hjelp av noen enkle tastetrykk.

Sitter fast mellom to verdener

Operation Flashpoint: Dragon Rising sitter fastklemt mellom arcadeshooter og realismeshootersjangeren. Spillet er altfor realistisk og krevende til å være et spill du kjapt kan hoppe inn og spille et par runder, men samtidig er det altfor mye som hindrer det fra å føles såpass realistisk til at det faktisk kan døpes i denne sjangeren, og sidesettes med for eksempel ArmA II. Operation Flashpoint: Dragon Rising sliter rett og slett med å bestemme seg for hva den er. Spillet er likevel ikke en dårlig tittel i og for seg, men at den er skuffende i forhold til hva mange har forventet, levnes det liten tvil om.

+ Stort og variert.

+ Enkelt kontrollsystem.

- Ikke dedikerte serverfiler.

- Ingen muligheter for å lene seg til høyre/venstre eller rotere kameraet i kjøretøy.