Iron Man

Tittel: Iron Man Utvikler: Sega Utgiver: Sega Utgivelsesdato: 29.04.2008 Plattform: Playstation 3 Andre plattformer: Xbox 360, Wii, Playstation 2, Nintendo DS, PSP Testsystem: -

Sjanger: Tredjepersonsskyter Aldersmerking: 12+ Antall spillere: 1 Format: BluRay/DVD Maskinkrav: - Online/Offline: Nei/Ja Tilgjengelig demo: Ja

"Det var helt forjævlig!"

Dette var setningen jeg gjentok om og om igjen da politiet ankom åstedet. I følge politirapporten var det meldt om "skrik av panikkslagen natur" fra min leilighet den kvelden, men hvem var i skyld? Hvem forårsaket det sjokkerende utfallet, og hva fikk en tilsynelatende oppegående spillanmelder til å "klikke i vinkel", slik det var formulert i rapporten. La oss analysere opphavet til den underfundige setningen jeg siterte innledningvis ved å reflektere over pinsefesten, og de skjebnesvangre timene før tragedien fant sted. Bare da kan vi finne ut hvem den egentlige gjerningmannen var: Meg, eller Iron Man.

19:00 - Gjestene Ankommer

Bevis nr. 1: Den første banen i spillet summerer opp alt som er galt med spillet.Klokken kimte ved slaget syv og enke Nilsen stod ved døren.

- Gud bedre meg, Panda, for en usedvanlig kroppsform. Du er jo rene atleten! Smi mens liket er varmt, kjære. Er du heldig, kan du bestige denne sørgende enken før kvelden er omme!

Jeg tvang fram et smil og geleidet henne til forstuen, hvor velkomstdrinkene skulle serveres.
Like etter ankom herr og fru Gjertsen.

- En pinsehilsen fra et gudfryktig ektepar! Hazaa og halleluja, for en dag!.

Klassisk Gjertsen, tenkte jeg. Hver gang jeg traff dem lekte de gladkristne, og gikk aldri ut av karakter. Et fortreffelig lite rollespill. Men dette var ikke dagen for tull og tøys, ettersom jeg hadde spilt et av tidenes dårligste spill tidligere på dagen. Iron Man hadde tatt knekken på meg, og jeg følte meg direkte uvel.
Dr. Hanasand fra proktologklinikken var siste gjest til å ankomme.

- Beklager jeg er sen. Du vet, denne odør er vanskelig å kvittes med.

Jeg sympatiserte med rumpelegen, men kunne ikke annet enn å irritere meg over ham. Hans fornavn var Tony, samme navn protagonisten i Iron Man, Tony Stark.

Alle var samlet i forstuen med vinglassene høynet.

- Kjære gjester, jeg takker for at dere ønsket å feire pinsen her hos meg. Som forrett skal jeg servere rognebærmarinerte reker med solariumstørkede cherrytomater og kamskjellpuré. Hovedretten består av indrefilét av dverkiwi fra New Zealands sørkyst, fullkornris dampet i hermetisk sukkerlake og en rødvinssaus jernet med hornsalt og kjertelekstrakt fra en oraguntang-albino."

- Unnskyld, er De vel bevart? spurte enke Nilsen.
- De sa jernet i stedet for jevnet, min velproposjonerte nabo.

Hva fikk meg til å si jernet? Hvorfor fikk jeg ikke jernmannen ut av hodet? Hva gjorde Iron Man til et så dårlig spill?!

- Kremt. Etter hovedretten blir det dessert, etterfulgt av drikkelek med terninger og Singstar. Doktor, kunne du hjelpe meg med å servere forretten?

Dr. Hanasand nikket og fulgte meg til kjøkkenet. I det jeg skulle til å plukke opp en tallerken, opplevde jeg noe som ikke kan beskrives som annet enn en "hazaa-opplevelse". Jeg forstod endelig hva som var så dårlig med Iron Man:

Oppbygningen

Bevis nr. 2: Det ser kanskje fint ut på et stillbilde, men tro meg: Grafikken er grusom.

Spillet bygges opp med klare retningslinjer for hver bane, med tydelige mål og en cut-scene som forteller deg hvilket oppdrag du skal utføre. Hver gang du starter et oppdrag får du et vagt hint om hva oppdraget går ut på og ingen forklaring på hva det har med historien å gjøre. Har du ikke sett filmen, kommer du ikke til å forstå bæret av hva som foregår. Et eksempel: Spillet begynner med Tony Stark som er fanget i en hule og mekker på masken til jernmanndrakten. Du får ingen forklaring på hvordan han har kommet dit, eller hvem som holder ham fanget. Plutselig skal du rømme, og det kommer opp en "objectives-screen" som forteller deg at du skal "escape" og at du får bonus hvis du klarer banen på under 3 min. eller dreper alle fiendene. Så er det ut i en ørken for umotivert slakt, uten en annelse om hvor du skal. En elendig radar peker nord, så du turer i nordlig retning mens du blir instruert i hvordan Iron Mans effektive med ubeskrivelig daffe våpen fungerer. Etter å ha vandret i det som føles som en evighet stopper veien. Hvorfor? Fordi du er tilbake til utgangspunktet, ved den forbanna hulen der elendigheten startet. Siden det ikke er en lineær retning, og det er mulig å ta forskjellige veier til mål, ender du opp med å gå i sirkel. Så du puster tungt ut og prøver igjen, fram til du endelig kommer til den fornærmende første-bossen. Bossen er en supertanks som tar rundt fem sekunder å river sønder og sammen, og dermed er første banen gjennomført. Gratulerer! Er du ikke fornøyd nå? Åh, så langt ifra!
Slik er hele spillet bygget opp, en diffus og ekstremt frustrerende opplevelse som "får deg til å ønske at du aldri ble født" som far min pleier å si.

20:00 - En Blodig Affære

I det jeg våknet opp fra min anmeldelse, så jeg til min forbauselese at jeg tviholdt på dvergkiwikniven. Kniven var tilsmusset av noe som kun kan være den livsnødvendige kroppvesken: blod! Og det var da jeg fikk øye på doktoren...

- I Gud den allmektige faderens navn! Hva har jeg gjort!?, skrek jeg ut.

- Har du overstekt dvergkiwien, kjære?, ropte enke Nilsen fra forstuen.

- Noe i den duren, fru Nilsen. Et øyeblikk bare, så kommer forretten.

På kjøkkengulvet lå proktologoen, dvergkiwiknivstukket i hals, torso og øvrige koppslige mål. Tony var død.
Panikkslagen forsøkte jeg å komme på en plan. Det første som slo meg var å gjemme liket på baderommet. Hadde jeg bare kjent til enke Nilsens hamsterblære... Akkurat i det jeg fikk plassert doktoren i badekaret, kom jeg på hva som egentlig var det største problemet med Iron Man. Det siste jeg hørte før jeg forsvant inn i anmeldelsen, var en eldrende kvinne som skriker:

- O! M! G!

Kontrollene

Bevis nr. 3: Er det en fugl, eller et fly? Nei, det er jernmannen, og han kan ikke fly for dritten.

Å fly med jernmannen er en av de mest ubehagelige opplevelsene i mitt liv. Jeg har altså hatt et ganske problemfritt liv, men det endrer ikke det faktum at kontrollene er et rent helvete. Å fly i PS3-versjonen blir gjort med å holde inne enten R2 eller L2 alt etter om du skal sveve eller fly. For å stabilisere jernmannen når han svever, må du trykke halveis inn på R1-knappen, ellers svever han oppover i all evighet. Å få idioten til å stå stille i luften er absolutt nødvendig for å kunne se hva som foregår rundt deg, og helt umulig å få til. Når du flyr, er det med rakettfart, noe som kanskje høres artig ut. Men når styringen er så sinnsykt oversensitiv, ender det med at du mister all kontroll over jernmannen. Og innen du har stabilisert ham, er du blitt så flysyk at du må legge deg nedpå. Jeg tuller ikke, når jeg spilte Iron Man måtte jeg legge meg på sofaen, som et avbrekk fra marerittet. Å skyte har akkurat det motsatte problemet. I stedet for å være alt for vanskelig, er det ALT for lett. Du kan bare lukke øynene og holde inne skyteknappen, så gjør autosiktet resten. Spillet er bygget opp rundt gleden av å skyte og å fly, og Iron Man leverer de verste kontrollene jeg har opplevd i et skyte- og flyspill (Lair er en klasse for seg selv).

20:15 - Dødelig Duett

Enda et kapittel av anmeldelsen var på plass, og enda et drap var på min samvittighet. Enke Nilsen var tilbake med sin ektemann, blodig på mitt baderomsgulv, ihjelstukket med bakenden av min tannbørste. Hvordan kunne dette ha skjedd? Jeg er ingen voldelig mann, hva fikk meg til å utføre disse brutale handlingene? Jeg hadde ikke tid til å tenke, de gjenværende gjestene ventet på forretten.

- Beklager ventetiden, herr og fru Gjertsen. Enke Nilsen lider av en alvorlig endetarmsinflamasjon. Hun har kastet opp fra feil ende over hele badrommet, så jeg ville ikke gått inn der hvis jeg var dere... Og her er forretten.

- Gud bedre, så forferdelig! Hvordan går det med henne?, spurte fru Gjertsen.

- Ikke fortvil, kjære. Doktoren ser til henne.

Vi satt oss ved spisebordet og de begynte å spise mine rognebærmarinerte reker med solariumstørkede cherrytomater og kamskjellpuré, overklassens favorittforrett. Jeg hadde mistet appetitten og stirret blankt ned på tallerkenen mens jeg fiklet med en tannpirker med fingrene. Jeg prøvde å finne en løsning på denne røren jeg hadde fått meg selv inn i. Sakte men sikkert vandret tankene over til anmeldelsen, og enda en forklaring på hva som gjør Iron Man til et så forbanna dårlig spill. Det må være:

Inntrykket

Bevis nr. 4: Lyden av jetmotoren til jernmannen høres ut som en mobed.

Iron Mans innpakning, med spillets grafikk, lydeffekter og stemmeskuespill, er svært tamt presentert. Du kan se produksjonens hastverk i sin fulle form. Tidspresset er skyld i mye av spillets usedvanlige dårlige kvalitet, noe som ofte er problemet med lisens-spill. Når spillet er nødt til å komme ut samtidig med filmen, blir det lite tid til å finpusse. Og dette spillet trengte noen ti-år med polering før det endte opp i butikkhyllene.
Sett bort ifra jernmannen selv, er grafikken av PS2-kvalitet. Tony Starks jerndrakt er et imponerende syn, men omgivelsene ser så platte og kjedelige at du fort forstår at dette er ingen grafisk behemot. Lydeffektene slår deg ned i støvlene som en vannpistol med urin. Det er så lite trøkk i spillets lyder, inkludert dets soundtrack, at jeg skulle likt å røske litt i de ansvarlige. Stemmeskuespillet er helt på jordet. Selv ikke den fabelaktige Robert Downey Jr. klarer å levere en troverdig fremførelse av sin karakter, Tony Stark. Kanskje ikke så rart, med materialet han måtte jobbe med.
Inntrykket du sitter igjen med er provoserende dårlig. Når man kjøper et spill av så dårlig kvalitet, burde det være mulig å kreve tilbake pengene sine. Fy skam!

21:00 - Da Capo

Det første jeg la merke til da jeg våknet opp fra anmeldelsen, var at tannpirkebeholderen var tom. Jeg hadde alltid store mengder av tannpirkere ved spisebordet, og når var alle forsvunnet. Hvor i all verden hadde det blitt av dem? Jeg reiste meg opp fra stolen og så meg rundt, da jeg til min forskrekkelse la merke til ekteparet Gjersten. Like forann mine føtter lå paret, masseperforert av mine spesialimporterte tannpirkere.

- Salikatt! skrek jeg ut. Sinnets bristepunkt var nådd.

- Jeg mister min forstand!

Nå var det bare en ting å gjøre. For å ende dette marrerittet måtte jeg komme på en konklusjon. Kom jeg på noe som summerte opp spillopplevelsen , kunne jeg si meg ferdig med anmeldelsen og legge jernmannen bak meg. Tenk, Andreas, tenk!

- Eureka! Jeg har det!

Akkurat i det øyeblikk sparket politiet inn døren til leiligheten min. Sjokkert av å finne fire blodige lik og en overstekt dvergkiwi skrek de til meg,

- Hva i all verden har skjedd her?!

Alt jeg kunne tenke på var anmeldelsen, og ropte ut den samme setningen, gang på gang:

"Det var helt forjævlig!"

Med elendige kontroller, forvirrende oppsett og en talentløs presentasjon, får Iron Man den ærefulle tittelen "Dårligste spill jeg har prøvd, noensinne!". Selv om jeg har hvert flink å styre unna marakkel, som Superman 64 eller E. T, sier det litt om hvor dårlig Iron Man virkelig er. Noen ti-år med finpussing kunne gjort spillopplevelsen til noe overlevelig, men slik ble det ikke. Om det var meg eller Iron Man som er skyldig av å utføre disse bestialske drap, er opp til juryen å bestemme. Men en ting er vist, Iron Man er helt forjævlig.