Mario Power Tennis

| | |


Tittel: Mario Power Tennis

Utvikler: Camelot

Utgiver: Nintendo

Utgivelsesdato: 06.03.09

Plattform: Wii

Andre plattformer: -

Testsystem: -

Sjanger: Sport

Aldersmerking: 3+

Antall spillere: 1-4

Format: DVD

Maskinkrav: -

Online/Offline: Nei/Ja

Tilgjengelig demo: Nei

(Wii-fan.net): Wii Sports viste oss hva Wii-fjernkontrollen kunne brukes til. Nå relanserer Nintendo GameCube-spillet Mario Power Tennis til Wii. Nyhetene? Wii-kontroll, widescreen og 480p.

Play that funky tennis, white boyPlay that funky tennis, white boyDet er klart det gir mening å lage tennisspill til Wii. Nintendo startet det hele med Wii Sports, deretter fikk vi Rockstars Table Tennis og diverse andre tennis- og sportsspill hvor Wii-fjernkontrollen er ment å kunne oppleves som en naturlig erstatter for ekte vare. Ideen bak New Play Control!-serien, etter de annonserte spillene å dømme, er å relansere GameCube-spill som skal vise seg å passe mye bedre til Wii-kontrollere enn de noen gang gjorde til GameCube-kontrollere. Og med de allerede lanserte Pikmin 1 og 2, samt kommende titler som Donkey Kong Jungle Beat og Metroid Prime 1 og 2, later det til at det er substans i Nintendos påfunn.

 

Penere enn på GameCube

Det er slående hvilken effekt 16:9, 480p og de etter hvert så vanlige bredskjermene i folks hjem, har på bildekvaliteten. Men mens det er gitt at alle disse spillene ser bedre ut på Wii enn de noen gang gjorde på GameCube, er det ikke nødvendigvis slik at også spillbarheten forbedres, eller at underholdningsverdien har holdt seg intakt i disse spillene fra tidlig 2000-tallet.

Mario Power Tennis starter med en forholdsvis lekkert animert intro, og Wario og Waluigis fremtredende roller i filmen avslører to karer med godt skjermtekke, og det kan være lov å håpe på at Waluigi (som dukket opp første gang i Mario Tennis på Nintendo 64 og Game Boy Color) med tiden får sitt eget spill. Se bare til Wario, som selv har spunnet ut i sin egen franchise, og det stort sett med heldig utfall.

Tennis på Mario-måten

Som man forventer seg av et tennisspill, tilbys her enkeltkamper så vel som turneringer, singles som doubles. Og for de som er vant med Marios eskapader utenfor rørklatring og prinsesseredning, er det ingen overraskelse å se et vell av karakterer fra Mario-universet dukke opp som spillbare figurer her, ei heller at baner, musikk og effekter fra de forskjellige Nintendo-spill pakker det hele inn. Turneringsmoduset har tre undersjangre, deriblant ”World Open”, som er en ganske rett-frem affære hvor fokuset er å vinne over motstanderen ved hjelp av normale tennisregler. Så er det ”Gimmick Masters”, hvor banene er tematiserte etter spill som Luigi’s Mansion, Super Mario Sunshine og Donkey Kong. Førstnevnte bane har spøkelser som steller seg i veien, mens sistnevnte har krokodilller som kravler over midtnettingen. En tennisball på disse og man sender dem over på motstanderens banehalvdel, hvor de vil bite seg fast i, og sinke, motstanderen. Tredje modus er ”Star Tournament”, hvor man skal spille mot stjernekarakterer.

All the colours of the rainbow!All the colours of the rainbow!Så har man ”Special Games”, som er minispill pakket inn i velkjent Nintendo-koloritt. Her skal man for eksempel male et bilde ved å slå tennisballer dynket i maling opp på en tavle. Eller man skal slå ut spøkelser i bilderammer på Luigi’s Mansion-banen. Man kan også spille på en Super Mario Sunshine-bane hvor banens underlag flytter seg hver gang ballen treffer bakken, og under er det bare vann. Og mens man på merkelig vis ikke selv kan falle i vannet, kan det bety dukken for ballen å havne der.

Men verdens artigste innpakningspapir spiller liten rolle om ikke innholdet har substans. Så selv om Super Mario med overraskende høy suksessfaktor har figurert i spill med god underholdningsverdi, kan også rørleggeren og hans venner iblant tråkke feil. Hva med Mario Power Tennis?



Kontroll over kontrollene

Wii-kontrollene i Mario Power Tennis er fra starten av innstilt på å være så automatiske at man knapt selv har styring. Til sammenligning; til tross for at det enkle oppsettet i Wii Sports Tennis gjorde at man ikke kunne påvirke tennisballen med annet enn racketen, følte man likevel at man hadde god kontroll. Og mens man i Mario Power Tennis kan regulere slagtype og slaghastighet med tilhørende riktig manipulering av Wii-fjernkontrollen – akkurat som i Wii Sports Tennis – gir førstnevntes dypere spillbarhet paradoksalt nok en følelse av mindre kontroll, og mer overstyring fra spillets side. For eksempel har hver karakter her offensive og defensive Power Shots. Disse kan aktiveres først etter at ballen har passert nettet et par ganger, slik at man får bygget seg opp nok energi. Mens disse teknikkene utgjør strategiske elementer som kan vende kampen i din egen favør – den offensive returnerer en ball som kan bli vanskelig for motspilleren å stoppe, mens den defensive kan redde enhver ball som normalt ville være utenfor din egen rekkevidde – så aktiveres disse ved første mulighet når kontrollene står innstilt på sitt mest automatiske. Det strategiske hives dermed rett ut av vinduet, og nytelsen av en eventuell seier du selv har medvirket i, erstattes heller av den umiddelbare, visuelle stimulans som karakterspesifikke animasjoner til de forskjellige Power Shots prøver å gi. For å få tilfredsstillende kontroll over spillet, anbefales det å endre kontrollinnstillingene til å være så manuelle som mulig. Ved å koble til Nunchuk vil det være mulig å styre karakteren din selv.

Menysjef og toastmaster ToadMenysjef og toastmaster ToadDet later dessverre til at de nye Wii-kontrollene ikke utelukkende har vært til gunst for Mario Power Tennis. Mens vi storkoste oss med Wii Sports-pakken etter lanseringen av Wii, så vi kanskje allerede den gangen at det var visse begrensninger i hvor godt veiving med Wii-fjernkontrollen ble forstått av Wii-konsollen. Det er en problematikk Wii-spillere har møtt på før, og en utfordring utviklere må takle. I overgangen fra digitale knapper til bevegelsessensorer har et sentralt moment fått store utfordringer: nøyaktighet. For mens et knappetrykk kun utgjør to muligheter – av eller på – krever Wii-kontrollenes teknologi kompliserte beregninger, og det har delvis vist seg at spilleren må forstå hvilke bevegelser Wii-en forstår, istedenfor at Wii-en skal forstå hva spilleren prøver på. Da blir det i beste fall tolkning fra konsollen sin side, og siden enhver spiller har sin unike måte å spille på, vil det oppstå øyeblikk hvor utført handling ikke alltid fører til forventet resultat. Derfor kan Mario Power Tennis til tider føles uresponsivt, slik som når backhand-slaget ditt ikke sender ballen til ønsket sted. Spesielt gir unøyaktigheten seg utslag i Special Games-avdelingen, hvor presise plasseringer av ballen er helt nødvendig for å klare oppgavene. Nøyaktigheten kan øves opp, men det krever at du setter seg inn i hvordan Mario Power Tennis tolker bevegelsene dine, og at du justerer deg deretter.

Musikalsk sett er dette blandet konfekt, hvor noen biter er mer populære enn andre. Nytolkninger av kjente musikkspor fra Nintendos sentrale spill er selvsagt med, og påkaller minner man har fra Nintendos store spillbibliotek. Disse er godkjente, og det er som regel interessant å høre nytolkninger av musikkspor man har kjær. Menyer i spillet er fylt opp heller masende musikk, og fører forsåvidt til at man gjør sine menyvalg på hurtigste vis.



Konklusjon

Brente barn... skyr de ilden?Brente barn... skyr de ilden?At Mario Power Tennis er en soleklar kandidat til New Play Control!-serien er det ikke tvil om. Wii-fjernkontrollen kan være et ypperlig simuleringsinstrument for tennis. Men spillet tar for mye av kontrollen fra deg, så justering av kontrollene i menyen er nødvendig for å øke nytelsen av spillet. Grafikken er godkjent, men den er også fem år gammel. Mens musikken kan slås av i menyen, er det ingen mulighet for å slå av animasjonssekvensene som følger et Power Shot. Disse er morsomme de første gangene, men oppleves deretter forstyrrende i spillets flyt, og står i fare for å repetere seg selv til det kjedsommelige.

På Wii kan Mario Power Tennis oppleves som et Wii Sports Tennis pakket inn i finere papir, med litt ekstra attåt. Personlig foretrekker undertegnede noen runder på sistnevnte, som er inkludert med samtlige Wii-konsoller. Selv om Mario Power Tennis går dypere og tilbyr turneringer og en serie andre muligheter, oppleves det ikke som nok i forhold til hva alle Wii-eiere får inkludert med konsollen sin. Muligens kunne Nintendo med fordel utsatt lanseringen av Mario Power Tennis til sommeren og gitt det støtte for Wii MotionPlus. Da ville spillet kanskje stått sterkere.